Gode nyheter

Vi har nå gått en stund uten å få svar på prøvene som sykehuset har sendt til patologen. Det har vært celler å se i spinalvæsken, men vi har ikke visst hvilen type celler. Naturlig nok begynte vi å bli litt utålmodige. Jeg tror alle ville vært det. Når en i tillegg, gjennom lang tid, har lagt opp hverdagen sin etter diverse blodprøvesvar, er det ekstra lett å bli utålmodig.

Onsdag var det tid for ny kur. Vi spurte legen om hun hadde hørt noe. Ingenting.... hun var også ganske spent.

Etter en telefon til patologen, som tok en ekstra kontroll, fikk vi den gode nyheten om at det ikke var noen blaster (kreftceller) i prøven fra 11.05! Da ble det brede smil, og lettere hjerter hos alle... Det hadde vært 6 celler i den prøven, men det var heldigvis bare irriterte celler og ingenting å bekymre seg for.

Da vi fikk beskjeden stod vi klar til å gå inn på narkoserommet. Anders ble så full av energi at det eneste som fikk ham til å ligge rolig, var en omgang med narkose...

Han var i full fart igjen da han kom hjem. Han sa: "Da vi fikk vite at det var null celler, fikk jeg så mye energi.... null kan være både mye og lite..." For oss er null det absolutt beste vi kan få.

Dagen etter var Anders (og vi andre) ganske utladet. Det er mange følelser å bearbeide. Han slappet av på formiddagen, men var klar til konfirmasjonsundervisning og klassetur til Ski Bowling på ettermiddagen.

Nå har han en kur igjen 08.06, og etter det er han klar til stråling. Legen skal snakke med Radiumhospitalet for å få det så fort som mulig, så vi kan få litt sommerferie i år. Det hadde vært fint.

I helgen skal vi slappe av, og ha Ida på overnatting. Det gleder vi oss til.

God helg til alle.

(Av: Lise )