Takk

Tiden er inne for å avslutte denne bloggen. Vi vil takke alle dere som har fulgt oss.

Takk også til alle dere som var med i bisettelsen, og på minnestunden etterpå. Og ikke minst til alle dere som sendte blomster eller ga en gave til SKB Øst.

Akkurat nå er det et enormt tomrom, og et stort savn som preger oss alle. Vi sitter likevel igjen med mange gode minner vi er takknemlige for, og det håper vi dere som kjente Anders også gjør.

Til alle dere som fortsetter kampen mot kreften vil vi si mange ganger lykke til, og ikke minst GI ALDRI OPP! Anders gjorde aldri det.

Under ligger bildene som ble vist i kirken under bisettelsen. Hvert bilde har sin unike historie, og vil hjelpe oss å huske Anders. Takk til Frank Bakke hos Cosmos Music Group (plateselskapet til Madcon) for at vi har fått lov til å bruke "Glow" til bildeserien.

(Du må trykke på bildet som kommer opp i det nye vinduet)

Bisettelse

Anders er i mål

Anders sovnet stille og fredelig inn lørdag 1. oktober klokken 14.12.

Lise, Bjørn, Cecilie og Atle satt sammen med ham de siste timene, og vi fikk tatt ordentlig farvel. Utover ettermiddagen og kvelden kom resten av den nærmeste familien. Også de fikk tatt farvel med Anders på en fin måte.

Anders får med seg noen ord fra lillesøster Ida:
Anders er livet mitt. Jeg har ikke hatt en dag uten deg, nå får jeg det. Vær så snill Anders, la deg leve.

Anders sovnet med et smil om munnen slik mange vil huske ham.

Vi vil takke for all omtanke og støtte vi får.

Vi vil legge ut dato for begravelse her så fort vi får det.

(Av: Lise og Atle)

Isen brister nå

Anders har nå sovet i ni døgn. De siste dagene har han gradvis blitt dårligere. Som vi tidligere har skrevet, er det lungene som sliter mest. I dag fikk vi beskjed om at også nyrene har sviktet.

Dette vil si at antibiotikaen Anders får, ikke er nok til å gjøre ham frisk. Eget immunforsvar er helt nødvendig med en slik infeksjon Anders har. Det har ikke Anders.

Legene har ikke mer medisin å sette inn i bekjempelsen av infeksjonen, og resultatet er at Anders vil sovne stille og rolig inn.

Anders har det ikke vondt.

(Av: Lise og Atle)

28.09.11

Tid for en liten oppdatering fra oss til alle dere der ute som følger med.

Det er ikke store endringer siden i går og dagen før.

Blodtrykk, puls og generell sirkulasjon holder seg ganske stabilt. Dessverre sliter Anders med å nyttiggjøre seg av den oksygenen han får på grunn av fortetninger i lungene. Hjelp til det skulle Anders gjerne hatt av sin egen benmarg som han dessverre ikke har noe av...

Med andre ord er Anders nå inne i en kritisk fase.

Legene tok benmargsbiopsi mandag som vi tidligst får svar på fredag. Dessuten prøver de nå å finne ut om han kan få påfyll av marg fra giveren han fikk fra i fjor.

Vi er ute på tynn is nå, men holder fast i håpet så godt vi kan.

Takk enda engang for all omtanken vi får.

( Av: Lise )

Fortsatt stabil

Anders er forsatt stabil, og gjør bittesmå fremskritt. Den nye antibiotikaen han startet med på fredag har god effekt. Han får mindre adrenalin, blodtrykket holder seg og pulsen er lavere - alt dette er bra. De justerer diverse medisiner opp og ned hele tiden, slik at nyrer, hjerte og lunger ikke skal slite for mye.

Det er mye aktivitet rundt Anders. Han får tatt røngten, og blir vasket hver formiddag. I dag har også fysioterapeuten vært og trent med ham to ganger. Hun bøyer og tøyer armer, ben og skuldre.

Etter lunsj kom Ida. Hun synes nok det var ganske rart og litt skummelt å se broren sin ligge der, men klarte det bra. Etter litt kjeks og tid til å tegne på lekerommet på avdelingen, var hun klar for å gå inn til ham igjen. Hun hadde tegnet en vakker tegning med sommerfugler og skrevet "Hei Anders jeg savner deg". Den henger nå og pynter på isolatet.

( Av: Lise )

En liten oppdatering

Anders har nå sovet i tre døgn. Status er at tilstanden fortsatt er alvorlig, men stabil.

De har funnet to forskjellige bakterier i prøvene som er tatt. Det er selvsagt positivt at de har funnet noe. Det betyr at de har endret antibiotika-regime, og kan "skyte" litt mer målrettet mot infeksjonen.

Det har skjedd bittesmå endringer i riktig retning, og leger og sykepleiere er fornøyd med utviklingen. Men når man er så syk som Anders er nå, så kan situasjonen endres raskt. Det prøver vi å være forberedt på. Vi tar en dag om gangen, og er heldigvis trygge på at Anders er i de aller beste hender.

Vi vil takke for alle kommentarer her på bloggen, og alle andre hyggelige hilsener vi har fått. Vi klarer ikke å svare på alle, men setter uendelig pris på all omtanken.

Det var en som skrev til meg at håpet alltid vil være en uendelig sterk kraft. Og håpet har vi!

(Av: Atle)