Gode nyheter

Vi har nå gått en stund uten å få svar på prøvene som sykehuset har sendt til patologen. Det har vært celler å se i spinalvæsken, men vi har ikke visst hvilen type celler. Naturlig nok begynte vi å bli litt utålmodige. Jeg tror alle ville vært det. Når en i tillegg, gjennom lang tid, har lagt opp hverdagen sin etter diverse blodprøvesvar, er det ekstra lett å bli utålmodig.

Onsdag var det tid for ny kur. Vi spurte legen om hun hadde hørt noe. Ingenting.... hun var også ganske spent.

Etter en telefon til patologen, som tok en ekstra kontroll, fikk vi den gode nyheten om at det ikke var noen blaster (kreftceller) i prøven fra 11.05! Da ble det brede smil, og lettere hjerter hos alle... Det hadde vært 6 celler i den prøven, men det var heldigvis bare irriterte celler og ingenting å bekymre seg for.

Da vi fikk beskjeden stod vi klar til å gå inn på narkoserommet. Anders ble så full av energi at det eneste som fikk ham til å ligge rolig, var en omgang med narkose...

Han var i full fart igjen da han kom hjem. Han sa: "Da vi fikk vite at det var null celler, fikk jeg så mye energi.... null kan være både mye og lite..." For oss er null det absolutt beste vi kan få.

Dagen etter var Anders (og vi andre) ganske utladet. Det er mange følelser å bearbeide. Han slappet av på formiddagen, men var klar til konfirmasjonsundervisning og klassetur til Ski Bowling på ettermiddagen.

Nå har han en kur igjen 08.06, og etter det er han klar til stråling. Legen skal snakke med Radiumhospitalet for å få det så fort som mulig, så vi kan få litt sommerferie i år. Det hadde vært fint.

I helgen skal vi slappe av, og ha Ida på overnatting. Det gleder vi oss til.

God helg til alle.

(Av: Lise )

En liten oppdatering

Det har egentlig gått ganske greit siden forrige oppdatering. Anders merket litt etter forrige runde med cellegift. Litt hodepine og litt vondt i ryggen. Han kontrollerer "vondten" greit selv, og med en paracet eller to så går det greit.

Vi har hatt besøk av farmor og farfar noen dager i forbindelse med 17. mai, og det var selvsagt veldig hyggelig. Vi så ikke så mye til Anders på 17. mai. Han var og så på barnetoget først, også var han med oss til barnehagen en liten tur etterpå. Så ble han borte....... Han var bl.a. på ungdomstreff i Badeparken, og vi så ikke Anders igjen før et godt stykke utpå kvelden. I lokalavisen dagen etterpå sto det om noen "i sin beste slyngelalder" som hadde hatt vannkrig med russen. Undres på hvem det kan ha vært (?). Han var veldig glad og fornøyd når han kom hjem, og synes dagen hadde vært helt fantastisk.


Anders i barnehagen (eneste bilde vi har av ham fra 17. mai)

Tentamen i matematikk, engelsk, norsk og nynorsk er gjennomført, og det er også tid til noen sykkelturer innimellom. I helgen er det visstnok planer om et besøk på Tusenfryd. Formen er slett ikke verst om dagen.

Neste uke er det to store begivenheter: Ny runde med cellegift på onsdag, og finale i Champions League mellom Manchester United og Barcelona på lørdag.

(Av: Atle)

Veien videre

"...... deilig å være norsk i Danmark"...... Det er Anders helt enig i.

Etter mattetentamen var gjennomført sist uke satte vi oss i bilen og kjørte ned til mormor og morfar. Vi skulle blant annet i konfirmasjon hos kusinen til Anders.

Det var første gang siden julen 2009 Anders var der. Han var selvsagt ganske gira...

Vi fikk fem fantastiske dager sammen med familien i sol og sommer. Anders strålte om kapp med sola, og var i full fart hele tiden. Hver dag startet med den obligatoriske sykkelturen med morfar. De sykler til bakeren etter rundstykker til frokost.

I tillegg til fotball og minigolf ble det flere turer til byen hver dag for å kjøpe kuleis med guf, og pølser i pølsevogn....Det ble faktisk så mye at på tross av det høye aktivitetsnivået, la han på seg ca 2 kg....det er bare bra.

Etter fest kommer som kjent hverdag. Tirsdag måtte vi hjem, da det var ny kur på onsdag. Anders (og vi andre) gruet seg, og var spent.

Vi skulle få vite hva planene var fremover. Legene var positive. De har bestemt at han skal ha to kurer til, og etter det blir det stråling. Vi håper at det betyr at vi kan gjennomføre de planer vi har for sommeren, og det er en stor glede.

Vi fortsetter å prise våren, og gleder oss stort over at Anders på tross av alt er i strålende form.

(Av: Lise)