Nedtur

På mandag var vi på Rikshospitalet for å fjerne CVK'en. Det var noe vi alle hadde sett frem til. Når den ikke behøves lenger, da går det virkelig riktig vei. Det ble bestemt at siden Anders skulle ha narkose, så ville de ta en prøve av benmargen og spinalvæsken samtidig. Bare for å få en 100% bekreftelse på at alt var bra.

CVK'en ble fjernet, og vi ventet på å få resultatet av de to prøvene før vi kunne dra hjem. Det var en alvorlig lege som kom inn til oss. "Vi har funnet noen celler i spinalvæsken. Vi må undersøke dette nærmere før vi kan si noe helt sikkert. Regner med at vi får resultatet i morgen, og vi ringer med en gang vi har fått det."

Det er vanskelig å beskrive de følelsene som raste gjennom oss da. Prøvene ble jo tatt for å få en bekreftelse på at alt var bra! Det ble ikke sagt et ord i bilen på vei hjem.

Tirsdag ble en veldig lang dag. Vi bare gikk og ventet på telefonen fra Rikshospitalet. På ettermiddagen kom telefonen vi ventet på, og det var ikke oppløftende. Det var blaster (kreftceller) de hadde funnet. Og vi måtte komme inn i dag (onsdag). Anders måtte være fastende. Vi kunne ikke tro det. Tilbakefall en gang til! Eller som det står i journalen: Anders har dermed sitt andre CNS recidiv..............

Så da var det bare å pakke bagen og dra inn igjen. Planen nå er en ny cellegift som han ikke har fått før. Den heter Depocyte, og settes rett inn i spinalvæsken (i narkose selvsagt). Han fikk sin første dose i dag, og skal ha totalt fire med to ukers mellomrom. Det er også mulig at det blir en ny runde med stråling etterpå.

Tilbakefall for andre gang. Sjokk, vantro, redsel................ Det er kaos her nå.

Hvis Anders er i form, så drar vi på tur som planlagt til helgen. Vi skal til London med SKB for å se West Ham - Manchester United. Krysser fingrene for at det går bra. Lenger frem klarer vi ikke å se. Det er tungt nå.

(Av: Atle)