Tiden er inne for å avslutte denne bloggen. Vi vil takke alle dere som har fulgt oss.
Takk også til alle dere som var med i bisettelsen, og på minnestunden etterpå. Og ikke minst til alle dere som sendte blomster eller ga en gave til SKB Øst.
Akkurat nå er det et enormt tomrom, og et stort savn som preger oss alle. Vi sitter likevel igjen med mange gode minner vi er takknemlige for, og det håper vi dere som kjente Anders også gjør.
Til alle dere som fortsetter kampen mot kreften vil vi si mange ganger lykke til, og ikke minst GI ALDRI OPP! Anders gjorde aldri det.
Under ligger bildene som ble vist i kirken under bisettelsen. Hvert bilde har sin unike historie, og vil hjelpe oss å huske Anders. Takk til Frank Bakke hos Cosmos Music Group (plateselskapet til Madcon) for at vi har fått lov til å bruke "Glow" til bildeserien.
(Du må trykke på bildet som kommer opp i det nye vinduet)
Innlegg
Takk til dere også, alle sammen, for alt dere har delt med oss av gleder og sorger, håp og frykt, oppturer og nedturer. Og takk for nydelige bilder av Anders. Husk at vi fortsatt er med dere i tankene <3
SvarSlettGode klemmer fra tante Trine, Unni, Marianne, Morten, Marie og Magnus
Kjære alle sammen. Ord blir knappe i en slik stund. Stakkars liten og stakkars stor.
SvarSlettVil bare fortelle at jeg har fulgt bloggen deres ganske lenge og har vært overbevist om at dette skulle gå bra. Jeg har selv en sønn (på 5 år) med samme grunnsykdom og som akkurat har slitt med en alvorlig lungebetennelse med påfølgende lungesvikt, sepsis og multiorgansvikt. Han lå 9 døgn på respirator på intensiven på Riks`n. Han ble skrevet ut den 19. september, bare 3 dager før Anders ble lagt inn. Det ble ekstra vondt å lese om dere da, alt var veldig klart for meg fremdeles, frykten, reddselen og maktesløsheten. Men jeg husker jeg tenkte at nå er deres sønn på samme rom og kanskje i samme seng som vår Kristian var, med de samme flinke spl. og legene. Og slik jeg oppfattet det dere skrev, så var det alvorlig, men ikke så alvorlig. Jeg oppfattet at vår Kristian hadde vært mye dårligere og jeg var helt sikker på at nå hadde de på Riks`n "friskt i minne" vår "runde" og helt, helt sikkert skulle klare å redde Anders. Desverre ble det ikke slik.
Ingen kan forstå eller sette seg inn i hvordan dere har det. Jeg håper at med tiden vil det gjøre litt mindre vondt. Ta godt vare på hverandre og minnes godgutten deres med glede.
Tusen takk for at dere har delt deres opplevelser med "alle oss".
Jeg har selv en blogg, men har valgt å ikke skrive så mye om leukemi,men er veldig glad for de som gjør det. Det har gitt meg mye disse 2 årene vi har slitt med leukemi. Hvis det er greit for dere, har jeg lyst til å linke til denne bloggen på min. Men bare hvis det er greit for dere.
Aina